Uforløst fra Moys

Halvannet år etter debuten «Virvel» er Enebakk-bandet Moys på ferde igjen, med norske tekster og en litt overaskende ny kurs. Musikken er langt mer tilgjengelig enn sist, men samtidig ikke like spennende. Men selv om det nok er mye å jobbe videre - og mer - med, er det mange gode tendenser her. De norske tekstene er greie nok, musikalsk er det bra utvikling å spore og komposisjonene er adskillig strammere. Bra! Og spesielt fungerer innledende «Våken» og tittelmelodien bra. Men hovedinntrykket blir likevel at Moys fortsatt leter etter sin musikalske identitet. Det er noe uforløst og søkende over albumet, og ofte gir det seg uttrykk i litt for lange og repetitive eller intetsigende sekvenser - partier der lite skjer. Et godt eksempel er avsluttende «Lys over lys», som burde vært redigert strammere. Til tider blir det vel forutsigbart, men Moys har likevel både energi og driv på sitt beste og en kan se konturene av noe mer, noe bedre. Noen komposisjoner halter litt her og der, stopper litt opp, eller flyter ut i et tomrom, blir stående litt og stampe. Så Moys burde jobbe mer med arrangementene sine, tenke grundigere gjennom hvordan de kan gjøre lydbildet sitt mer dynamisk og spennende. Her og der har de lagt inn effekter, uten at det alltid synes helt gjennomtenkt. De bør også jobbe mer med det rent lydtekniske - og spesielt trommelyden som blir vel flat. Det er all grunn tilå gjøre det, for dette er det absolutt verd å utvikle videre.

(Terningkast 3)
Rune Westengen, Romerikes Blad, 5. Januar 1999.