Slapt, men lovende!

Når jeg hører Moys oppfølger til "Virvel" (1997) kan jeg ikke fri meg fra tanken om at dette er noe jeg har hørt før. For gruppa spiller musikk i samme gate som Dum Dum Boys og Seigmen (R.I.P.). Bare mye kjedeligere. Der Dum Dum Boys og Seigmen var orginale klarer ikke Moys å tilføre norsk musikk noe som helst. Tidvis låter det veldig skranglete og hjelpeløst, mens dette er en form for musikk som krever stemning i låtene. Det synes jeg ikke Moys har oppnådd. Nå er ikke dette en dårlig plate. Tekstene er ganske finurlige og interessante og viser et band som har noe å by på rent tekstmessig. "Omvendt grønn" starter musikalsk usikkert og kjedelig, men etterhvert som platen går, vokser den. De tre siste låtene viser et band som har mer å gå på enn førsteinntrykket. Spesielt "Kilden", hvor man kan trekke sammenligninger til amerikanske Tool, er veldig bra. Klarer Moys å bygge videre på det de har på de tre siste låtene, tror jeg vi har noe å glede oss til i fortsettelsen. Men foreløpig er det for ujevnt.

(Terningkast 3)
Geir Kolden, Osloposten, mai 1999